Forsøk 2 - spektre

Utstyr:

-       håndspekter

-       stearinlys

-       lysrør

-       magnesium

-       ulike gassrør

Hensikt:

Hensikten med forsøket var å se på ulike spektre, de forskjellige elektromagnetiske strålingene som blir skilt fra hverandre, så vi kan se alle fargene hver for seg.

Fremgangsmåte:

Det første vi startet med var å lage en hypotese. Her fant vi ut hvilke fargespektre vi trodde hver lyskilde ville få. For å unngå feilkilder trakk vi for alle gardiner i rommet. Vi så på forskjellige lyskilder gjennom et håndspektroskop som viste hvilke fargespektre de hadde.

Hypotese:

Ulike gasser – emisjonsspekter/linjespekter

Lysrør/pære – sammenhengende spekter

Stearinlys – emisjonsspekter

Brenne magnesium:

Når vi skulle finne ut hvordan lysspekter magnesium hadde tente vi på et magnesiumbånd i et mørkt rom og kikket inn i et håndspekter. Vi tok også bilder av dette og fant ut at dette tilhørte et sammenhengende spekter.

Glødelampe:

Når vi skulle kikke på en glødelampe skrudde vi av alle lys i rommet og gjorde det samme som på magnesium. Vi kikket inn i et håndspekter og leste av den at glødelampen tilhører et sammenhengende spekter dette også.

Stearinlys:

Ved forsøket av stearinlys gjorde vi det samme. Skrudde av lyset og kikket inn i et håndspekter. På denne kunne vi lese av at det tilhørte et sammenhengende spekter. I følge var hypotese trodde vi at vi skulle se et emisjonsspekter fordi vi trodde det var gass som glødet. Det viste seg at det var et fast stoff i veken på lyset som ga glød, ikke gass.

Lysstoffrør:

Forsøket ved lysstoffrør ble gjort på samme måte. Her ble alle andre lys utelukket utenat lyset i taket. Vi kikket inn i håndspekteret og fant ut at gassrør tilhører et emisjonsspekter.

Oppgaven var også å finne ut hvilken gass det befant seg inne i røret. Dette fant vi ut ved hjelp av håndspekteret som viste at lysspekteret til kvikksølv befant seg inne i lysrøret.

Konklusjon:

Vi fant ut at lyskilder har forskjellige spektre utfra hvilken gass de inneholder. Vi fikk også et inntrykk av at vi er omgitt av strålinger hele tiden.

Fagstoff:

Et sammenhengende spekter tilhører glødende væske, glødende fast stoff eller gass med høyt trykk. Dette blir kalt hvitt lys som sender ut fargene i spekteret (ROGGBIF). Emisjonsspekter er spekteret til gass som er lyskilden. Absorpsjonsspekter tilhører lys gjennom en gass. Her absorberer gassen fotoner fra lyskilden noe som vil påvirke lyset til å bli svakere og det vil oppstå sorte streker i fargespekteret.

Kilder:

Naturfag 3 bok

Suksesjon i myr

Av: Hanna Wilson

Klasse: 3MKA

Dato: 16-17. September

Utsyr: Mobilkamera

Et økosystem er en naturtype som består av bestemte organismer og miljøforhold. Ulike økosystemer kan være myr, skog, innsjø og fjell. De levende organismene utnytter ressursene i omgivelsene så de får det de trenger for å overleve. Det abiotiske miljøet endrer seg hele tiden for eksempel som at klimaet forandrer seg eller at regnvann vasker bort næringsstoffer fra jorden. I tjern kommer det plantevekst som gjør at grunne området langs strendene blir til sump. Etter lang tid kan tjernet fylles med planterester og bli til myr. Dette klasse på fagspråket en suksesjon.

Suksesjon deles inn i to hovedtyper, primær og sekunder. Forskjellen på disse er at ved en primær suksesjon vil et område uten noe biologisk liv som kan være forårsaket av vulkanutbrudd bli til et økosystem som gradvis blir større og endrer seg etter tid. Dette er fordi noen organismer tar i bruk området som gir livsvilkår for flere organismer. Sekundær suksesjon er etterfølge av en stor forandring i miljøforholdene. Eksempel på dette kan være skogbrann. Suksesjon blir også delt i inn i ulike faser. Disser er pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. Pionerfasen regnes som starten på en suksesjon. I denne fasen vil organismer som holder til på stein, berg eller ren mineraljord ta næring fra regnvannet. Dette utvikles senere til jordsmonn som andre plantearter kan få nytte av. Konsolideringsfasen følger opp pionerfasen. Det kommer flere arter og planter som skaper er større mangfold av flere dyrearter. Klimaksfasen regnes som det stabile stadiet. 

 

Vi var på Haglebu 16-17. September og studerte suksesjonen i området.

Skogbrann
 

Et eksempel på suksesjon er skogbrann. Få dager etter skobrannen begynner frøene til pionærplantene å vokse. Eksempel på disse plantene kan være bråtestorknebben. Det er også mange innsekter som lever på slik bakke som løpebiller og praktbiller. De holder kun til der skogbrann har oppstått. 


Torvmosen

Dette annet eksempel på en suksesjon. Her ser vi et tjern som har utviklet seg til en torvmyr ved hjelp av torvmoser. De abiotiske faktorene her var stein, jord, vind og vann. Torvmoser trekker til seg vann og næringsstoffer de trenger gjennom dems bladoverflate. Selv om de dør tar de fortsatt opp vann. Disse myrene minsker både flom og tørke i naturen og eksisterer mest i lave deler av terrenget. Mosene kan bære ca.20 ganger sin egen vekt. Dette er grunnet til hyalincellene som befinner seg i bladene. Torvmosene brytes ikke ned til jord på grunn av stoffet de produserer. Dette kalles sphagnan. Bakterier liker seg svært lite i dette stoffet grunnet lite oksygen. Hvis det blir klimaendringer og det blir varmere i luften kan myra tørke ut. Da vil den miste sin evne til å tiltrekke seg alt vannet og torva vil brytes ned etter en lang periode. Hvis dette skjer vil det bli en stor effekt på klimaet. Livsvilkårene som mange arter vil endres og dette vil utløse en suksesjon. 
 

Som vi ser på dette bilde har ikke myren nådd klimaksfasen på grunn av at det ikke har blitt noe fuktskog. Jeg tror myren vil være mer gjengrodd om mange år og at det vil ta hvert fall 40 år før til myren når klimaksfasen.