Suksesjon i myr

Av: Hanna Wilson

Klasse: 3MKA

Dato: 16-17. September

Utsyr: Mobilkamera

Et økosystem er en naturtype som består av bestemte organismer og miljøforhold. Ulike økosystemer kan være myr, skog, innsjø og fjell. De levende organismene utnytter ressursene i omgivelsene så de får det de trenger for å overleve. Det abiotiske miljøet endrer seg hele tiden for eksempel som at klimaet forandrer seg eller at regnvann vasker bort næringsstoffer fra jorden. I tjern kommer det plantevekst som gjør at grunne området langs strendene blir til sump. Etter lang tid kan tjernet fylles med planterester og bli til myr. Dette klasse på fagspråket en suksesjon.

Suksesjon deles inn i to hovedtyper, primær og sekunder. Forskjellen på disse er at ved en primær suksesjon vil et område uten noe biologisk liv som kan være forårsaket av vulkanutbrudd bli til et økosystem som gradvis blir større og endrer seg etter tid. Dette er fordi noen organismer tar i bruk området som gir livsvilkår for flere organismer. Sekundær suksesjon er etterfølge av en stor forandring i miljøforholdene. Eksempel på dette kan være skogbrann. Suksesjon blir også delt i inn i ulike faser. Disser er pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. Pionerfasen regnes som starten på en suksesjon. I denne fasen vil organismer som holder til på stein, berg eller ren mineraljord ta næring fra regnvannet. Dette utvikles senere til jordsmonn som andre plantearter kan få nytte av. Konsolideringsfasen følger opp pionerfasen. Det kommer flere arter og planter som skaper er større mangfold av flere dyrearter. Klimaksfasen regnes som det stabile stadiet. 

 

Vi var på Haglebu 16-17. September og studerte suksesjonen i området.

Skogbrann
 

Et eksempel på suksesjon er skogbrann. Få dager etter skobrannen begynner frøene til pionærplantene å vokse. Eksempel på disse plantene kan være bråtestorknebben. Det er også mange innsekter som lever på slik bakke som løpebiller og praktbiller. De holder kun til der skogbrann har oppstått. 


Torvmosen

Dette annet eksempel på en suksesjon. Her ser vi et tjern som har utviklet seg til en torvmyr ved hjelp av torvmoser. De abiotiske faktorene her var stein, jord, vind og vann. Torvmoser trekker til seg vann og næringsstoffer de trenger gjennom dems bladoverflate. Selv om de dør tar de fortsatt opp vann. Disse myrene minsker både flom og tørke i naturen og eksisterer mest i lave deler av terrenget. Mosene kan bære ca.20 ganger sin egen vekt. Dette er grunnet til hyalincellene som befinner seg i bladene. Torvmosene brytes ikke ned til jord på grunn av stoffet de produserer. Dette kalles sphagnan. Bakterier liker seg svært lite i dette stoffet grunnet lite oksygen. Hvis det blir klimaendringer og det blir varmere i luften kan myra tørke ut. Da vil den miste sin evne til å tiltrekke seg alt vannet og torva vil brytes ned etter en lang periode. Hvis dette skjer vil det bli en stor effekt på klimaet. Livsvilkårene som mange arter vil endres og dette vil utløse en suksesjon. 
 

Som vi ser på dette bilde har ikke myren nådd klimaksfasen på grunn av at det ikke har blitt noe fuktskog. Jeg tror myren vil være mer gjengrodd om mange år og at det vil ta hvert fall 40 år før til myren når klimaksfasen.