Av: Hanna Wilson
Klasse: 3MKA
Dato: 16-17.
September
Utsyr:
Mobilkamera
Et
økosystem er en naturtype som består av bestemte organismer og miljøforhold. Ulike
økosystemer kan være myr, skog, innsjø og fjell. De levende organismene
utnytter ressursene i omgivelsene så de får det de trenger for å overleve. Det
abiotiske miljøet endrer seg hele tiden for eksempel som at klimaet forandrer
seg eller at regnvann vasker bort næringsstoffer fra jorden. I tjern kommer det
plantevekst som gjør at grunne området langs strendene blir til sump. Etter
lang tid kan tjernet fylles med planterester og bli til myr. Dette klasse på
fagspråket en suksesjon.
Suksesjon
deles inn i to hovedtyper, primær og sekunder. Forskjellen på disse er at ved
en primær suksesjon vil et område uten noe biologisk liv som kan være forårsaket
av vulkanutbrudd bli til et økosystem som gradvis blir større og endrer seg
etter tid. Dette er fordi noen organismer tar i bruk området som gir livsvilkår
for flere organismer. Sekundær suksesjon er etterfølge av en stor forandring i
miljøforholdene. Eksempel på dette kan være skogbrann. Suksesjon blir også delt
i inn i ulike faser. Disser er pionerfasen, konsolideringsfasen og
klimaksfasen. Pionerfasen regnes som starten på en suksesjon. I denne fasen vil
organismer som holder til på stein, berg eller ren mineraljord ta næring fra
regnvannet. Dette utvikles senere til jordsmonn som andre plantearter kan få nytte
av. Konsolideringsfasen følger opp pionerfasen. Det kommer flere arter og
planter som skaper er større mangfold av flere dyrearter. Klimaksfasen regnes
som det stabile stadiet.
Vi
var på Haglebu 16-17. September og studerte suksesjonen i området.
Skogbrann
Skogbrann
Et eksempel på suksesjon er skogbrann. Få dager etter skobrannen begynner frøene til pionærplantene å vokse. Eksempel på disse plantene kan være bråtestorknebben. Det er også mange innsekter som lever på slik bakke som løpebiller og praktbiller. De holder kun til der skogbrann har oppstått.
Torvmosen
Dette annet eksempel på en suksesjon. Her ser vi et tjern som har utviklet seg til en torvmyr ved hjelp av torvmoser. De abiotiske faktorene her var stein, jord, vind og vann. Torvmoser trekker til seg vann og næringsstoffer de trenger gjennom dems bladoverflate. Selv om de dør tar de fortsatt opp vann. Disse myrene minsker både flom og tørke i naturen og eksisterer mest i lave deler av terrenget. Mosene kan bære ca.20 ganger sin egen vekt. Dette er grunnet til hyalincellene som befinner seg i bladene. Torvmosene brytes ikke ned til jord på grunn av stoffet de produserer. Dette kalles sphagnan. Bakterier liker seg svært lite i dette stoffet grunnet lite oksygen. Hvis det blir klimaendringer og det blir varmere i luften kan myra tørke ut. Da vil den miste sin evne til å tiltrekke seg alt vannet og torva vil brytes ned etter en lang periode. Hvis dette skjer vil det bli en stor effekt på klimaet. Livsvilkårene som mange arter vil endres og dette vil utløse en suksesjon.
Som
vi ser på dette bilde har ikke myren nådd klimaksfasen på grunn av at det ikke
har blitt noe fuktskog. Jeg tror myren vil være mer gjengrodd om mange år og at
det vil ta hvert fall 40 år før til myren når klimaksfasen.
